[Vers 1]
En gutt går alene nedover veien,
Sand under føttene, himmelen brenner.
Vinden hvisker gamle navn,
Men ingen svarer når han roper.
Hans skygge følger ham i solens glød,
Hans hjerte bærer stille nød.
Ingen far som holder hans hånd,
Ingen familie i dette land.
[Pre-Chorus – instrumentos crescem, entra sitar suave]
Han ser mot stjernene hver natt,
Spør Allah, spør Gud, hva har han hatt?
Hvem er han i denne store verden?
Hvor hører hans sjel til?
[Chorus – emocional, forte, com percussão árabe completa]
Gutten som går nedover veien,
Han søker bare én ting i livet.
En far… en familie… et hjem.
Et sted hvor hjertet kan finne fred igjen.
Åh, la ham finne kjærlighet,
La hans ensomhet bli til lys.
[Instrumental Drop – tabla + darbuka rítmica]
[Vers 2 – voz mais intensa]
Hans øyne bærer ørkenens støv,
Hans drømmer flyr som røyk i løv.
Han spør vinden: “Hva er jeg?”
“Vil noen gang noen elske meg?”
Men i hans bryst brenner en flamme,
En liten gnist ingen kan kvele.
Selv i mørket går han frem,
Med håp om å finne hjem.
[Bridge – instrumental mais calmo, voz quase sussurrada]
Kanskje en dag vil døren åpnes,
Kanskje hans navn vil bli kalt.
Og en hånd vil løfte hans hjerte,
Og si: “Du er ikke alene lenger.”
[Final Chorus – mais épico, coral leve ao fundo]
Gutten som går nedover veien,
Han ber bare om kjærlighet.
Ikke gull, ikke makt,
Bare en familie, bare et hjerte som slår for ham.
En far… et hjem…
Og fred i sin sjel.
